Gjennom tekst og bilder forteller vi historien om boka, og hvordan den har preget og endret samfunnet. Vi går særlig inn på bokas historie i Oppdal, blant annet fordi vi har ett av de gjenværende eksemplarer av Norges eldste bok, Missale Nidrosiense. Denne stilles ut sammen med flere andre historiske bøker. Blant mye annet ser vi også nærmere på bygdas første forfattere, utfordrende konfirmasjonsundervisning og kravene om sensur av bøker noen ikke liker!

Utstillingen er åpen fra 24. oktober til 17. november.

Oppdal biblioteks eldre historie

Søndag 7. oktober 1819 begynner historien til Oppdal bibliotek, som i dag holder til i Kulturhuset. Soneprest Cornelius Thomas Rønnau var mannen bak, og boksamlingen fikk plass i kirken på Vang, i det vestlige våpenhuset. Folk lånte bøker når de var i kirken for å overvære gudstjenesten.

Rønnau hadde lagt ned mye planleggingsarbeid før han fikk godkjenning fra kongen i København og biblioteket kunne åpnes. For Rønnau var bøker og opplysning et viktig redskap i arbeidet for å gjøre livet litt lettere for oppdalingene.

Første låner i Oppdal bibliotek het Anders Rødningen, viser utlånsprotokollen. Han var bonde på garden Rønningen. Anders valgte bok nummer 35 av 130, Knud Lyne Rahbeks Dans Læsebog og Exemplesamling – en samling tekster til bruk i skolen. Tre menn er ført opp som vitner til lånet: Peder Sneve, Simon Kvalsjord og Erik Bjørndal. Boka kunne han beholde i fire uker, akkurat slik som i dag.

I over 70 år holdt biblioteket til i våpenhuset. Men boksamlingen vokste – i 1840 var den kommet opp i 260 bøker, og lokalet ble etter hvert i trangeste laget. I 1883 bestemte kommunestyret at biblioteket skulle flyttes til et annet rom i kirken, i kjelleren.

Kirkekjelleren hadde gjennom tidene blitt benyttet som gravplass for «finere» folk og oppdalinger som fikk kjøpt sitt siste hvilested her. Men i 1872 ble alle likene tatt ut og gravlagt på kirkegården. Dermed var det rikelig med ledig rom som kunne innredes til bibliotek. Også kommunearkivet fikk plass her.

I omtrent femti år var døra i kirkemuren inngangen til biblioteklokalene. I dag virker kjelleren ganske så utrivelig, og det er vanskelig å forestille seg at den en gang har vært Oppdals «litterære sentrum.» Kjelleren var så fuktig at papir etter hvert tok skade. Både biblioteket og kommunearkivet måtte flyttes. Arkivet fikk tidlig i 1930-åra sitt eget hus nedenfor kirken, mens biblioteket omtrent samtidig flyttet inn i Kongekammeret i ærverdige Raulåna på prestegarden.

For biblioteket var det et skikkelig løft på flere måter å bli omplassert fra den gamle likkjelleren til Kongekammeret. Det nye lokalet var kunstferdig dekorert med sjablongmaling, utført av oppdalskunstneren Sjur Jamtseter. Høvelige omgivelser for en lokal kulturinstitusjon!

Tekst: Kjell Haugland

Translate »